Hennes første bok 1000 ting å gjøre med barna kom i 2003, en aktivitetsbok for barn. På månen spiser de kameler (2005) er en filosofibok for barn. I Kua som falt ned fra himmelen ( 2009) får vi høre de utroligste historier fra virkeligheten, og i 2011 ga Vera ut en bok om følelser som heter Å klemme fingeren i døra.
Vera har også oversatt Dustedagbøkene til norsk, og de bøkene har veldig mange av våre lånere lest.
De to siste årene har Vera gitt ut to ungdomsbøker som har fått mange lesere. Hyperpubertet og Discosatan. Du kan lese mer om Discosatan her - og du kan bla i boka her.
Under kan du høre Vera snakke om Hyperpubertet.
Hentet fra http://www.veramicaelsen.no/ |
Vi sendte noen spørsmål til Vera, og fikk kjapt lange og gode svar tilbake.
1. Hvorfor skriver du for barn og unge ?
Jeg skriver for barn og unge fordi jeg er mer interessert i
dem enn i voksne. Jeg liker så godt den friheten man får, det er ingen som
løfter et øyelokk om man blander inn de villeste elementer, humor og alvor.
I tillegg er jeg veldig opptatt av å skrive om jenter, for
jenter, i den tiden de lever i nå. I mine bøker er nesten alle rollene besatt
av jenter og damer, guttene får bare være med om de absolutt må, og aller helst
skal de være ubetydelige og hjelpeløse. Jeg er også opptatt av at barn og unge
skal få litteratur som handler om deres problemer og utfordringer. Mange bøker
handler om barn som må løse voksnes problemer, og det syns jeg er en uting. I
mine bøker er det barnas liv det handler om. Og jeg syns det er veldig gøy å
blande inn fantastiske elementer i realistiske situasjoner, sånn som at Camilla
kommer i en usannsynlig pubertet, med oppblåsbare pupper, i Hyperpubertet, og at Kine faktisk selger
sjela si til djevelen i Discosatan.
Når jeg skriver faktabøker lager jeg bøker jeg syns mangler,
og forsøker å gjøre dem så nyttige som mulig for barna. Som for eksempel
øvelsesboka jeg har laget for følelser, Å
klemme fingeren i døra. Det er en treningsbok for barn (og voksne egentlig
også) sånn at de kan øve seg på følelsene sine.
2. Vet du hvordan boka ender når du starter å skrive ?
Nei. Det vet jeg ikke. Men jeg har en følelse. Når jeg
skriver romaner begynner det alltid med en rar tanke, som for eksempel: Tenk om
en 12 år gammel jente solgte sjela si til djevelen? Herregud, det hadde vært
veldig rart og gøy! Og så vokser på en måte historien rundt den første rare
tanken. Når jeg skriver faktabøker begynner det med at jeg leter etter en bok
om et tema, og hvis jeg ikke finner en som er bra nok, så lager jeg en selv.
3. Hvor var du da du fikk idéen til din første bok ?
Den første boka jeg lagde var 1000 ting å gjøre med barna. Det er en aktivitetsbok, og det var
ikke egentlig min ide. Det ringte en dame fra et bokforlag og spurte om jeg kunne tenke meg å lage en bok for barn med
litt aktiviteter i. Akkurat da stod jeg på kjøkkenet og bladde i en kokebok som
er laget av en dame som heter Ingrid Espelid Hovig. Den er en slags bibel for
matlaging, og da tenkte jeg at en sånn bibel burde man ha for aktiviteter også,
og så sa jeg at jeg godt kunne lage en bok, men at det minst måtte være 1000
aktiviteter i den hvis det skulle være noen vits. Jeg angret litt på det etter
hvert, for da jeg hadde funnet 700 ting var det bråstopp. Men det gikk til
slutt.
4. Kan du nevne ei bok som du husker godt fra du selv var
barn/ungdom, og hvorfor gjorde den inntrykk ?
Jeg var lesehest som barn og ungdom, og jeg elsker så mange
bøker fra den tiden. For et par uker siden fant jeg en bok i bokhylla mi som
jeg leste som ungdom, den heter Egalias
døtre. Det er en helt vill bok. Jeg begynt å lese i den på nytt, og den er
fortsatt genial. Boka er skrevet av en norsk dame som heter Gerd Brandtenberg,
og boka var en slags vekker for meg. Egalias døtre handler nemlig om en verden
hvor kjønnsrollene er snudd på hodet. Selv språket er annerledes. For eksempel
heter det ikke mennesker, men kvinnesker. Det heter ikke Frøken, men Herrken,
det heter venanner istedenfor venninner. Og jentene bruker ikke BH, men guttene
bruker PH (en penisholder som henger på utsiden av klærne, og som gjerne er
pyntet med blonder og perler). Jentene har korte greie navn som Rut, Ba, Gerd
og Eva, mens guttene heter Petronius, Lille Mirabello, Grodrian og Lille, runde
Fandango. I Egalia bestemmer damene alt og mennene må være hjemme med barna,
lage mat og vaske hus. Boka er skrevet på 1970 tallet og da den kom ble det
masse diskusjon, for boka viser hvor idiotisk og urettferdig det er når man lar
kjønnet bestemme hva man får lov til å gjøre. Jeg tenkte at boka kanskje var
litt umoderne nå, men selv om språket virker litt stivt og rart, så er den
faktisk fortsatt en tankevekker. Og den er kjempemorsom å lese!
5. Har du opplevd noe av det du skriver om i bøkene dine ? (Evt
Skriver du deg selv inn i historiene din ? )
Både ja og nei. På en måte har jeg opplevd alle følelsene
jeg beskriver, men de konkrete situasjonene har jeg satt sammen av ting jeg har
sett eller hørt om, eller kanskje opplevd noe som ligner. Jeg syns det er
veldig vanskelig å skrive om ting jeg ikke har noe erfaring med. Jeg må liksom
vite alt om det før jeg kan skrive. Og noen ganger hevner jeg meg på folk jeg
syns har vært slemme mot meg, men det er det bare jeg som vet. Det er min egen
lille onde hemmelighet. Mohahhhaahaha. Og så spionerer jeg på barn og ungdom
hele tiden. Hver gang jeg møter barn så spisser jeg ørene og forsøker å høre
hva de snakker om, og hvordan de oppfører seg mot hverandre. Og så sparer jeg
på det til en gang jeg trenger det.
6. Hvis du ikke hadde vært forfatter – hva ville du ha jobba
med ?
Jeg har aldri vært bare forfatter, det er vanskelig å tjene
nok penger på å skrive bøker, derfor har jeg alltid jobbet med andre ting på
dagen, og så skriver jeg bøkene tidlig om morgenen eller seint på kvelden.
Akkurat nå har jeg ansvar for Den kulturelle skolesekken sitt nasjonale kontor,
i tillegg skriver jeg fast for Aftenposten Junior og et voksenmagasin som heter
Oppvekst.
7. Når fant du ut at du ville bli forfatter ?
Da jeg var 13-14 år ville jeg bli skuespiller og redde
verden. Så ville jeg bli barnebokillustratør, så ville jeg bli rik og berømt,
og så plutselig hadde jeg skrevet en bok, og en til, og en til og en til og en
til, og så var jeg bare blitt forfatter. Nå skulle jeg ønske jeg kunne tjene
nok til bare å være forfatter, men sånn er det ikke enda, men kanskje en dag i
framtiden!
Vera har sin egen blogg, og den finner du her.
Og her kan du se hva Hamar bibliotek har av Vera Micaelsen sine bøker.
Vera har sin egen blogg, og den finner du her.
Og her kan du se hva Hamar bibliotek har av Vera Micaelsen sine bøker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar