Månedens forfatter | mai 2016 | Ragnar Aalbu

Ragnar Aalbu er månedens forfatter for mai her på bloggen. Han både skriver og illustrerer bøker, og han har laget flere bøker som er morsomme både for voksne og for barn. 

Høy i hatten er en av mine favoritter, og den kan nok for eksempel pappa, onkel eller bestefar også kjenne seg igjen i! Han har også laget noen SKIKKELIG morsomme bøker som heter Fokus på ku, Sau i sentrum og Grundig om gris. 

Bilde hentet fra Cappelen Damm.

Bilde hentet fra ragnaraalbu.com

Under kan du lese hva Ragnar svarte på spørsmålene vi sendte ham!

1.  Hvorfor skriver du for barn og unge?
   Barn er primærmålgruppa for bildebøker. Jeg tenker ikke at bøkene bare skal være for barn, jeg legger inn litt til de eldre også, og tror noen av bøkene appellerer til folk i alle aldre, det kommer mer an på hva man liker. Unger er like forskjellige som voksne, så jeg synes det er så absurd å snakke om aldersinndelinger.
2. Kommer du på illustrasjonene eller teksten først? Ingen av delene, jeg jobber med historien, innholdet først, og jobber med tekst og tegninger etterpå. Både tekst og tegninger kan bli ganske forskjellige ut fra hvilke valg jeg tar om hvordan denne handlingen best kan fortelles.
3. Vet du hvordan boka ender når du starter å skrive?
   Ja, jeg planlegger gjerne det meste før jeg gir det form.
4. Hvor var du da du fikk idéen til din første bok?
   På kontoret. Kjedelig, men sant.
5. Kan du nevne ei bok som du husker godt fra du selv var barn/ungdom, og hvorfor gjorde den inntrykk?
   Jeg likte og leste mye, men Kjell Aukrusts Flåklypa Tidende gjorde inntrykk. Den absurde humoren.
6. Har du opplevd noe av det du skriver om i bøkene dine? (Evt Skriver du deg selv inn i historiene din?)
   Ja, det har hendt, men i ganske bearbeidet utgave. Små ting kan gjøres store.
7. Hvis du ikke hadde vært forfatter/illustratør – hva ville du ha jobba med?
   Det vet jeg ikke. På kontor et eller annet sted, etter å ha studert litteraturvitenskap eller kunsthistorie eller noe. Kanskje.
    
8. Når fant du ut at du ville bli forfatter/illustratør?
   Jeg ville bli illustratør da jeg oppdaget Kunst og håndverksskolen (Kunsthøyskolen i Oslo) mens jeg gikk på videregående. Jeg var så heldig at jeg kom inn, og derfra ballet det på seg.

Her kan dere se alle bøkene Hamar bibliotek har som Ragnar  har skrevet.

Månedens forfatter | april 2016 | Vigdis Bjørkøy

Vigdis Bjørkøy er månedens forfatter på bloggen i april. Hun har blant annet skrevet bøkene om Mikkel og Tønnes. Bøkene om Mikkel og Tønnes er populære her på Hamar bibliotek, og det er mange spør etter disse. Nå kan du lese litt om forfatteren.
 

1. Hvorfor skriver du for barn og unge?

Den første boka jeg skrev handlet om ei jente, Elise, som ikke ville ha barnevakt. Ideen fikk jeg fra eldstedatteren min, som helst ikke ville at mamma eller pappa skulle dra noe sted på kvelden. Da fikk jeg ideen til ”Elise og barnevaktene” som handler om Elise som får bestemoren og onkel Henrik som barnevakter, og alt det rare som skjer, nettopp fordi hun er sint.

Da jeg hadde skrevet om Elise, syntes jeg det var så gøy å skrive for barn at jeg bare fortsatte. Hodet mitt er stadig fullt av nye ideer til historier eller kanskje faktabøker. Jeg er veldig nysgjerrig på alt mulig, spesielt historie. Å finne ut hvordan folk levde før i tiden, eller berømte mennesker som har levd – det er det morsomste jeg vet å lese og skrive om.

Jeg har alltid vært litt av en lesehest, helt fra jeg var fem år og lærte å lese ved å sitte bakerst i klasserommet der faren min var lærer. Jeg har lest Bobsey-barna, Frøken Detektiv, Hardy-guttene – og så gikk jeg over til krim. Fantasy fantes det lite av da jeg var ung, og har aldri blitt glad i det. Jeg leser fortsatt hele tiden, og går aldri noe sted uten at jeg har med meg en bok i veska.

Da jeg begynte å skrive bøker hadde jeg små barn. I dag har jeg seks barnebarn som leser bøkene mine. Det er veldig gøy.

2. Vet du hvordan boka ender når du starter å skrive?

Ja, når jeg begynner å skrive, vet jeg slutten. Men det skjer mye før det.

Når jeg får en idé til en bok, ser jeg for meg stedet handlingen skal skje, så tenker jeg på hvordan boken skal starte. Ingen gidder å lese en bok som ikke er spennende i begynnelsen.

Jeg tenker og grunner lenge før jeg begynner å skrive, noterer og leser historiske bøker og finner ut mye om den tiden jeg skal skrive om. Det er kjempegøy. Så lager jeg en plan for boka og da finner jeg ut hvordan den skal slutte. Det er også viktig at slutten er spennende, så da funderer jeg litt på det før jeg avslutter planen min.

Men det er ikke alltid jeg klarer å følge planen helt, for det skjer masse underveis og jeg oppdager ting jeg har lyst til å ha med i boka. Og så kan jeg oppdage ting som jeg ikke visste noe om. For eksempel – da jeg begynte på boken ”Mikkel og Tønnes: Røverne i Trondhjem”, visste jeg ikke at en stor del av Nidarosdomen hadde rast sammen og halve katedralen ble brukt som fjøs og oppbevaring av fôr til hester og kuer på den tiden. Da kunne jeg jo ikke skrive om den imponerende katedralen. Jeg er jo fra Trøndelag og har alltid vært så stolt av den flotte Nidarosdomen. Men så var den altså ikke som jeg trodde i 1621.

3. Hvor var du da du fikk idéen til din første bok?

Det husker jeg veldig godt. Det startet med en krangel.

Idéen til ”Elise og barnevaktene” kom på en kjøretur, men startet hjemme i stua i Bærum, der vi bodde på den tiden. Jeg kranglet med datteren min, fordi jeg skulle på et møte og hun ville ikke at jeg skulle gå. Det var ikke bra nok at storebroren hennes passet henne. Til slutt fikk jeg meg ut av huset, men mens jeg kjørte av gårde for å rekke møtet, tenkte jeg på krangelen, og før jeg kom fram til møtet, hadde jeg notert masse om hva som kunne skje hvis jeg skrev en bok om en jente som ikke vil ha barnevakt. Jeg stoppet mange ganger på den bilturen for å skrive ned ideene mine.

4. Kan du nevne ei bok som du husker godt fra du selv var barn/ungdom, og hvorfor gjorde den inntrykk?

Jeg må skrive om to bøker, fordi de hører sammen. ”Mens katten er borte” og ”Lille frøken Tova” ble skrevet av en svensk forfatter som het Gunnel Beckman. Hun levde fra 1910 – 2003, så det er lenge siden hun skrev bøkene sine.

Den første boken om Tova handler om familien hennes, med barn i mange forskjellige alder – nesten en slik familie som jeg selv hadde. I neste bok er familien  på sin nykjøpte hytte, der Tova opplever sin første forelskelse og hun sitter og filosoferer ved vannkanten og ser utover vannet. Dette synes jeg var så fint, og jeg levde meg inn i Tova og ville være som henne. Hver gang familien min var på hytta, gjorde jeg det samme. Jeg sto opp grytidlig og satt ved vannet og filosoferte. Det var veldig fine stunder.

De to bøkene om Tova var skrevet i 1960 og 1961 og var allerede ganske gamle når jeg leste dem, men det gjorde ingen ting. Jeg tror jeg leste begge bøkene ti ganger og jeg har dem ennå. Det var også Tova som inspirerte meg til å skrive mine første dikt. Det har ikke blitt så mange dikt senere, men det er god skrivetrening.

5. Har du opplevd noe av det du skriver om i bøkene dine? (Evt Skriver du deg selv inn i historiene din?)

Jeg har aldri skrevet direkte om meg selv, bortsett da jeg ble inspirert av datteren min, men da jeg skrev ungdomsbøkene om ”Linn og de andre” (for lenge siden) handlet det om unge jenter og drømmen om å bli stjerner på scenen og på tv. Linn og de andre får oppleve dette, men dessverre – jeg ble aldri noen stjerne. Men drømmen om å ”bli kjent” den er det mange som har i dag også.

Ellers har jeg alltid diktet om noe jeg selv har opplevd, mest fordi jeg helst skriver om historiske personer eller oppdiktede historier, både for voksne og barn.

6. Hvis du ikke hadde vært forfatter – hva ville du ha jobba med?

Utdannelsen min er barnehagelærer, men det er over 20 år siden jeg jobbet med barn i barnehagen. Jeg fant ut ganske snart at det ikke var noe for meg. Og så ble jeg journalist i stedet, fordi jeg har skrevet hele mitt liv.

Jeg ville hatt problemer med å jobbe i en jobb som ikke er kreativ, og siden jeg kommer fra en kjent musikkfamilie i Trøndelag, kunne jeg tenkt meg å være jazz-sangerinne. Men det er en hake ved det hele – jeg har sceneskrekk.

7. Når fant du ut at du ville bli forfatter?

 Det fant jeg faktisk ut da jeg leste Tova-bøkene. Første gangen jeg leste bøkene var jeg rundt ti år og i ”Lille frøken Tova” vinner Tova en konkurranse med en historie som kommer på trykk i et blad. Da skjønte jeg at det gikk an for ”vanlige” folk å skrive bøker og historier.

Jeg har skrevet mange korte historier og artikler for voksne, men det spesielle med å skrive bøker er at man kan skrive lange historier som bare fortsetter og fortsetter. Og så liker jeg å finne ut ting – for eksempel hvordan det så ut i bygatene i 1621. Jeg kan love deg at gamle dager stinket. Det er det lett å ikke tenke på.

Bøker for barn og ungdom av Vigdis Bjørkøy:

• Elise og barnevaktene, barnebok, Bonnier Carlsen (1996)
• Linn og de andre i revygruppa, ungdomsbok, Cappelen (1997)
• Linn og de andre i rampelyset, ungdomsbok, Cappelen (1999)
• Haakon og Maud, Damm (2003)
• Mikkel og Tønnes 1 : Oslo brenner, barnebok, Front forlag (2012)
• Mikkel og Tønnes 2: Røverne i Trondhjem, barnebok, Front forlag (2012)
• Mikkel og Tønnes 3: Ravnene i Bergen, barnebok, Front forlag (2014)
• Mikkel og Tønnes 4: Skatten i København, barnebok, Front forlag (2015)

  Her kan du se hvilke av disse bøkene som finnes på Hamar bibliotek / avdeling Vang.

Månedens forfatter | mars 2016 | Alexander Løken

I mars er det Alexander Løken som er månedens forfatter! Han er nettopp ute med sin tredje bok om Edvard Frost, Ulvehammeren.

Du har kanskje lest den første boka, Trollskallen, der Edvard legger ut på ekspedisjon til Østerdalen sammen med Professor Wolf for å finne den sagnomsuste trollskallen som er tre ganger så stor som en menneskeskalle, og med hoggtenner!

I Ormeegget møter vi Edvard igjen, og denne gangen skal han til sjøs for å jakte på Midgardsormens egg.











Ulvehammeren er den tredje boken om Edvard Frost, og nå står hele menneskehetens skjebne på spill etter at samleren har fått hendene sine i en eldgammel hammer fra Svalbard.





Som vanlig har vi sendt ham noen spørsmål, og svarene kan du lese under!

1. Hvorfor skriver du for barn og unge?

Det var da jeg selv var rundt 11-12 år gammel at jeg oppdaget mange av tingene jeg fremdeles liker; bøker, tegneserier, musikk og film. Så den perioden var veldig viktig for meg, og på mange måter skriver jeg til meg selv som barn. Jeg skriver alltid bøker jeg selv hadde likt å lese. Når man skriver for barn og unge syns jeg også at jeg kan la fantasien få fritt spillerom og skrive om de mest utrolige ting.

2. Vet du hvordan boka ender når du starter å skrive?

Ja, jeg skriver alltid er handlingsforløp først, på 5-6 sider, hvor jeg planlegger hva som skal skje gjennom hele boken. Det skjer jo selvfølgelig forandringer underveis i skriveprosessen, men begynnelsen og slutten pleier å forbli ganske uforandret.

3. Hvor var du da du fikk idéen til din første bok?

Trollskallen var min første bok, og jeg hadde hatt en idé siden jeg var barn om å fortelle en historie om at det fantes troll på ordentlig, ikke bare i eventyrene. Jeg visste bare ikke at det var en barnebok det kom til å bli. Men jeg jobbet en periode i en bokhandel, og én dag slo det meg at troll-idéen hadde blitt en god bok. Jeg fant opp nesten alle karakterene og hele handlingen den dagen.

4. Kan du nevne ei bok som du husker godt fra du selv var barn/ungdom, og hvorfor gjorde den inntrykk?

Jeg husker en krimroman av John Dickson Carr som heter ”Sort Messe”. Jeg hørte den som hørespill på radioen i påsken da jeg var 10-11 år gammel, og leste senere boken. Boken kombinerte krimmysteriet med overnaturlige fenomener som hekser og spøkelser, og skremte livet av meg. Men nå i ettertid ser jeg at den boken har vært en stor inspirasjonskilde.

5. Har du opplevd noe av det du skriver om i bøkene dine? (Evt Skriver du deg selv inn i historiene din?)

Jeg skriver om temmelig utrolige ting som troll og sjøuhyrer, og i det nyeste boken Ulvehammeren om norrøne guder. Så det er ikke mye jeg har opplevd selv. Men noen av stedene jeg skriver om har jeg vært, og det er viktig å prøve å hente fram mentale bilder av disse stedene. Også handler det jo som forfatter å prøve å beskrive hvordan man selv opplever det når man er redd, sint, kald, kvalm, glad og så videre. Å klare å beskrive opplevelser på en troverdig måte.

6. Hvis du ikke hadde vært forfatter – hva ville du ha jobba med?

Jeg håper jeg kunne levd av å fortelle historier på den ene eller andre måten. Lage filmer eller reklame eller tegneserier, for eksempel.

7. Når fant du ut at du ville bli forfatter?

Jeg planla vel aldri å bli forfatter. Jeg hadde bare en idé til en bok, og skrev den ned. Og så ble den utgitt, og da var jeg plutselig forfatter. 

Månedens forfatter | februar 2016 | Mari Kjetun

Mari Kjetun er månedens forfatter i februar.

Mari har skrevet ei bok som jeg har brukt mye på bokprat - spesielt på 5.trinn, og det er "Tyver, trøbbel og en lysende komet". Boka handler om Tessa som nettopp har flyttet til et nytt sted sammen med moren sin. De må bo midt ute i ødemarka - med fengselet som næmeste nabo. Og første gangen Tessa er alene hjemme er hun ganske sikker på at hun ser ulvespor... Det er en spennende og morsom historie - og det rømmer selvfølgelig en fange fra fengselet.  Har du lyst til å lese mer om Tessa kan du også lese "Røre, rabalder og en sulten sjiraff". Bøkene om Tessa passer fint for deg som går på mellomtrinnet.
 

Mari Kjetun på klassebesøk Foto: Grethe Rygh

Jeg er ganske sikker på at Mari er glad i sjiraffer :) 
Og kanskje har du lest bøkene om Max ? De handler om Max og bestevennen hans, sjiraffen. Du kan lese om Max og sjiraffens sprell i 4 bøker. Disse bøkene er i serien "Lesestart", og passer fint for de som akkurat har lært å lese.

I den nyeste boka til Mari, "I sjuende himmel - not !" blir vi kjent med Lind. Hun går i 7. klasse og føler seg altfor nerdete og utenfor. Heldigvis har hun en bestevenninne, men så begynner hun å henge med andre... Og når klassens sjef Charlotte vil dele jentene inn i gjenger, så bestemmer Lind seg for at det vil hun ikke være med på. Men kanskje hun må endre seg litt hun også - alt for å få bestevenninnen Hilde tilbake. Det blir morellspytting, noen forviklinger, en del fysikk og litt kjærlighet. 

Vi sendte noen spørsmål til Mari- og her er svarene vi fikk:

1. Hvorfor skriver du for barn og unge ?
Jeg var selv en leseløve og ble lest mye for både av faren min og morfaren min ( han lærte meg å lese og skrive og vi skrev brev med hverandre i mange år, som i seg selv var små bøker). Jeg leste mye for barna mine da de var små og fordi de ikke likte frokost, ble det til at jeg foralte historier om dem for å få dem til å spise, og slik oppsto fortellinger så spennende at jeg måtte begynne å skrive dem ned - for ikke å glemme hva jeg hadde sagt og hvor langt vi var kommet, men også fordi det var mye å holde rede på. Vi kom ofte altfor sent både til skolen og barnehagen fordi vi glemte tiden. Spiser de frokost nå (17 og 21 år) ? En av dem gjør det, så det virket femti prosent.Mens alt dette pågikk, skrev jeg bøker for voksne, sendte inn manus, som stadig ble refusert, men så utlyste Gyldendal og Norli en barnebokkonkurranse - jeg tenkte - hvorfor ikke skrive for barn og ta den historien jeg driver og dikter på hver dag ? Jeg gjorde det, skrev og skrev, sendte inn manuset og ble antatt.

2. Vet du hvordan boka ender når du starter å skrive?
Jeg har som regel en begynnelse, en slutt og en tittel når jeg setter i gang med en ny historie. Og en hovedperson. Resten blir til underveis, derfor misunner jeg alle forfattere som legger nøye planer og har det meste på plass før de endelig setter seg ned for å skrive historien. Hvis jeg gjør det samme - jeg har prøvd, tenkt ut alt i forkant, merker jeg at jeg begynner kjede meg. Det er jo ikke noe spennende når jeg vet hva som skjer ? Jeg vil jo være sammen med leseren - bla spent over til neste side. Derfor blir jeg stadig forskrekket når personene jeg skriver om stadig gjør tinf jeg ikke hadde trodd de ville finne på. Hva skjer her da, sier jeg høyt ut i rommet. Derfor kan det hende at slutten blir annerledes enn jeg først hadde tenkt. Men tittelen sitter alltid. 

3. Hvor var du da fikk idéen til din første bok?
Midt i en frokost mens jeg prøvde lure i en brødskive i datteren min.

4. Kan du nevne ei bok som du husker godt fra du selv var barn/ungdom, og hvorfor gjorde den inntrykk?
"Ellen fra låven" av Eugenie Geelmuyden Winther. Jeg husker jeg fikk den til jul et år vi feiret den på Lillehammer hvor besteforeldrene mine bodde. Jeg gjetter jeg var 9 år. Jeg elsket boken og begynte å lese den på juleaften, leste den ut og leste den på ny dagen etter. Jeg hatet at byjentene var slemme mot Ellen og ertet henne fordi hun hadde "bondske" klær og bodde i en låve. Og så husker jeg at moren hennes var snill og klok og ordnet opp for alle. Jeg var et barn med en sterk rettferdighetssans og likte ikke at noen skulle holdes utenfor eller ertes. Jeg håper og tror jeg er slik som voksen også. Der er i alle fall det jeg liker å skrive im. Barn som er litt "rare" og "annerledes" enn folk flest.

5. Har du opplevd noe av det du skriver om i bøkene dine ? (Evt Skriver du deg selv inn i historiene dine?)
Jeg bruker alltid litt fra livet mitt. Det kan være erfaringer jeg har, hva jeg føler og tenker og hva jeg liker. Tessa, hovedpersonen i den første boka mi( Tyver, trøbbel og en lysende komet) flytter mye, og det gjorde jeg også som barn. Moren  hennes, har litt kjøreskrekk, det har jeg også. Linds (I sjuende himmel - NOT!) favorittfag på skolen er matte og gym, det var mine, også. Mitt favorittdyr er skiraffer og jeg kan jo ikke akkurat ha en sjiraff, men da lar jeg en av hovedpersonene mine få det (Helt Max-bøkene).

6. Hvis du ikke hadde vært forfatter - hva ville du ha jobba med da? 
Jeg er utdannet økonom, og jobbet med tall og budsjetter i mange år, men jeg ville ikke ha valgt den utdannelsen om igjen, da ville jeg ha blitt barnelege (som var den store drømmen da jeg var barn).

7. Når fant du ut at du ville bli forfatter?
Som barn skrev jeg, som sagt, mange brev til morfaren min på Lillehammer, han mente at "den jenta blir forfatter en dag, så mye rart hun skriver". Jeg tror jeg var seks år gammel da jeg tenkte det selv, at jeg ville bli forfatter, ønsket har alltid ligger under alt det andre jeg har gjort. Jeg skrev dikt tidlig i ungdommen , sendte inn til blader og fikk dem på trykk. Skrev dagbøker, så joda, jeg beholdt kontakten med ordene mens jeg jobbet med tall, tall, tall... Jeg var 34 år og i barselpermisjon med mitt andre barn da jeg sendte inn mitt førstem et voksenbokmanus, og 42 år da jeg fikk ja på "Tyver, trøbbel og en lysende komet". Det tok sin tid, med andre ord : )     

Her kan du se hvilke bøker av Mari Kjetun vi har på Hamar bibliotek. 

Synnes magiske univers

Fantasy-tips for ban og ungdom

En av de mest fengende sjangerene for min del er Fantasy, derfor har jeg valgt å lage en fantasy utstilling for barn og ungdom som består av bøker jeg synes eller har hørt at er verdt å lese.

Litt om hvorfor disse bøkene er verdt å lese og litt generell info om de ulike bøkene.

Harry Potter serien som består av sju bøker og er skrevet av J.K Rowling. I Harry Potter og De vises stein som er den første boka i denne serien, følger vi Harry Potter som får livet snudd på hodet til det mer positive når han får vite at han er en trollmann og er tildelt en plass ved en unaturlig skole ved navn Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Vi blir dermed med på en reise fra den normale (og kanskje litt kjedelige) verdenen til den magiske verdenen. Jeg anbefaler på det sterkeste å lese denne boka hvis du liker det litt unaturlige, magi og ikke minst vennskap.


Skjeggejegerne av Cassandra Clare er en litt nyere serie innenfor sjangeren fantasy. Serien består av 8 bøker der seks av dem er oversatt til norsk. I denne serien følger vi ei ungdomsjente med navn Clary Fray, som får livet snudd på hodet da hun møter en gjeng med skyggejegere som kun hun kan se. Denne gjengen har et mål og det er å drepe demonene som finnes i den normale verdenen.  Når Clary får vite hva skyggejegernes oppgave er blir selvfølgelig livet hennes mer komplisert, i og med at hun ikke kan fortelle noen hva hun egentlig så.

Phenomena er en fantasy serie for barn og ungdom som består av sju bøker og er skrevet av Ruben Eliasen. I denne serien følger vi alvetvillingene Alk og Ilke som i følge en gammel spådom skal bekjempe den onde kraften i verden, med andre ord skal de gjøre verdenen til et bedre sted å leve.

Dette er en serie som likner en del på Harry Potter serien Derfor anbefaler jeg denne boka til deg som liker Harry Potter.

Den fjerde boka som jeg har hørt er bra, men ikke har fått lest er Odinsbarn som er skrevet av Siri Pettersen. Denne boka er den første av tre bøker i serien Ravneringen. Denne boka handler om Hikra som får vite at hun er et Odinsbarn som er en skapning som både er foraktet, hatet og forfulgt. Dette fører selvføgelig til at Hikra ikke lenger vet hvem hun er og hvor hun kommer ifra.





Den femte og siste boka jeg har valgt å ta med i utstillingen er:
Jeg er nummer fire som er skrevet av Pittacus Lore. Denne boka er den første i serien på hittil 4 bøker. Denne boka handler om at ni romvesner i 15-årsalderen fra planeten Lorien blir jaget bort av andre onde mennesker og må derfor flukte til jorden. Alle disse romvesne blir drept i rekkefølge, der nummer 1-3 er drept allerde  og den fjerde med dekknavnet John Smith vet at han er på denne listen.
.

Forandringer av utstillingen kan forekomme, men hvis du er intressert i fantasy så stikk innom og se om noe fenger deg.

Hilsen Synne, praktikant ved Hamar bibliotek