Mari har skrevet ei bok som jeg har brukt mye på bokprat - spesielt på 5.trinn, og det er "Tyver, trøbbel og en lysende komet". Boka handler om Tessa som nettopp har flyttet til et nytt sted sammen med moren sin. De må bo midt ute i ødemarka - med fengselet som næmeste nabo. Og første gangen Tessa er alene hjemme er hun ganske sikker på at hun ser ulvespor... Det er en spennende og morsom historie - og det rømmer selvfølgelig en fange fra fengselet. Har du lyst til å lese mer om Tessa kan du også lese "Røre, rabalder og en sulten sjiraff". Bøkene om Tessa passer fint for deg som går på mellomtrinnet.
 |
| Mari Kjetun på klassebesøk Foto: Grethe Rygh |
Og kanskje har du lest bøkene om Max ? De handler om Max og bestevennen hans, sjiraffen. Du kan lese om Max og sjiraffens sprell i 4 bøker. Disse bøkene er i serien "Lesestart", og passer fint for de som akkurat har lært å lese.
I den nyeste boka til Mari, "I sjuende himmel - not !" blir vi kjent med Lind. Hun går i 7. klasse og føler seg altfor nerdete og utenfor. Heldigvis har hun en bestevenninne, men så begynner hun å henge med andre... Og når klassens sjef Charlotte vil dele jentene inn i gjenger, så bestemmer Lind seg for at det vil hun ikke være med på. Men kanskje hun må endre seg litt hun også - alt for å få bestevenninnen Hilde tilbake. Det blir morellspytting, noen forviklinger, en del fysikk og litt kjærlighet.
Vi sendte noen spørsmål til Mari- og her er svarene vi fikk:
1. Hvorfor skriver du for barn og unge ?
Jeg var selv en leseløve og ble lest mye for både av faren min og morfaren min ( han lærte meg å lese og skrive og vi skrev brev med hverandre i mange år, som i seg selv var små bøker). Jeg leste mye for barna mine da de var små og fordi de ikke likte frokost, ble det til at jeg foralte historier om dem for å få dem til å spise, og slik oppsto fortellinger så spennende at jeg måtte begynne å skrive dem ned - for ikke å glemme hva jeg hadde sagt og hvor langt vi var kommet, men også fordi det var mye å holde rede på. Vi kom ofte altfor sent både til skolen og barnehagen fordi vi glemte tiden. Spiser de frokost nå (17 og 21 år) ? En av dem gjør det, så det virket femti prosent.Mens alt dette pågikk, skrev jeg bøker for voksne, sendte inn manus, som stadig ble refusert, men så utlyste Gyldendal og Norli en barnebokkonkurranse - jeg tenkte - hvorfor ikke skrive for barn og ta den historien jeg driver og dikter på hver dag ? Jeg gjorde det, skrev og skrev, sendte inn manuset og ble antatt.
2. Vet du hvordan boka ender når du starter å skrive?
Jeg har som regel en begynnelse, en slutt og en tittel når jeg setter i gang med en ny historie. Og en hovedperson. Resten blir til underveis, derfor misunner jeg alle forfattere som legger nøye planer og har det meste på plass før de endelig setter seg ned for å skrive historien. Hvis jeg gjør det samme - jeg har prøvd, tenkt ut alt i forkant, merker jeg at jeg begynner kjede meg. Det er jo ikke noe spennende når jeg vet hva som skjer ? Jeg vil jo være sammen med leseren - bla spent over til neste side. Derfor blir jeg stadig forskrekket når personene jeg skriver om stadig gjør tinf jeg ikke hadde trodd de ville finne på. Hva skjer her da, sier jeg høyt ut i rommet. Derfor kan det hende at slutten blir annerledes enn jeg først hadde tenkt. Men tittelen sitter alltid.
Midt i en frokost mens jeg prøvde lure i en brødskive i datteren min.
4. Kan du nevne ei bok som du husker godt fra du selv var barn/ungdom, og hvorfor gjorde den inntrykk?
"Ellen fra låven" av Eugenie Geelmuyden Winther. Jeg husker jeg fikk den til jul et år vi feiret den på Lillehammer hvor besteforeldrene mine bodde. Jeg gjetter jeg var 9 år. Jeg elsket boken og begynte å lese den på juleaften, leste den ut og leste den på ny dagen etter. Jeg hatet at byjentene var slemme mot Ellen og ertet henne fordi hun hadde "bondske" klær og bodde i en låve. Og så husker jeg at moren hennes var snill og klok og ordnet opp for alle. Jeg var et barn med en sterk rettferdighetssans og likte ikke at noen skulle holdes utenfor eller ertes. Jeg håper og tror jeg er slik som voksen også. Der er i alle fall det jeg liker å skrive im. Barn som er litt "rare" og "annerledes" enn folk flest.
5. Har du opplevd noe av det du skriver om i bøkene dine ? (Evt Skriver du deg selv inn i historiene dine?)
Jeg bruker alltid litt fra livet mitt. Det kan være erfaringer jeg har, hva jeg føler og tenker og hva jeg liker. Tessa, hovedpersonen i den første boka mi( Tyver, trøbbel og en lysende komet) flytter mye, og det gjorde jeg også som barn. Moren hennes, har litt kjøreskrekk, det har jeg også. Linds (I sjuende himmel - NOT!) favorittfag på skolen er matte og gym, det var mine, også. Mitt favorittdyr er skiraffer og jeg kan jo ikke akkurat ha en sjiraff, men da lar jeg en av hovedpersonene mine få det (Helt Max-bøkene).
6. Hvis du ikke hadde vært forfatter - hva ville du ha jobba med da?
Jeg er utdannet økonom, og jobbet med tall og budsjetter i mange år, men jeg ville ikke ha valgt den utdannelsen om igjen, da ville jeg ha blitt barnelege (som var den store drømmen da jeg var barn).
7. Når fant du ut at du ville bli forfatter?
Som barn skrev jeg, som sagt, mange brev til morfaren min på Lillehammer, han mente at "den jenta blir forfatter en dag, så mye rart hun skriver". Jeg tror jeg var seks år gammel da jeg tenkte det selv, at jeg ville bli forfatter, ønsket har alltid ligger under alt det andre jeg har gjort. Jeg skrev dikt tidlig i ungdommen , sendte inn til blader og fikk dem på trykk. Skrev dagbøker, så joda, jeg beholdt kontakten med ordene mens jeg jobbet med tall, tall, tall... Jeg var 34 år og i barselpermisjon med mitt andre barn da jeg sendte inn mitt førstem et voksenbokmanus, og 42 år da jeg fikk ja på "Tyver, trøbbel og en lysende komet". Det tok sin tid, med andre ord : )
Her kan du se hvilke bøker av Mari Kjetun vi har på Hamar bibliotek.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar