Månedens forfatter | april 2016 | Vigdis Bjørkøy

Vigdis Bjørkøy er månedens forfatter på bloggen i april. Hun har blant annet skrevet bøkene om Mikkel og Tønnes. Bøkene om Mikkel og Tønnes er populære her på Hamar bibliotek, og det er mange spør etter disse. Nå kan du lese litt om forfatteren.
 

1. Hvorfor skriver du for barn og unge?

Den første boka jeg skrev handlet om ei jente, Elise, som ikke ville ha barnevakt. Ideen fikk jeg fra eldstedatteren min, som helst ikke ville at mamma eller pappa skulle dra noe sted på kvelden. Da fikk jeg ideen til ”Elise og barnevaktene” som handler om Elise som får bestemoren og onkel Henrik som barnevakter, og alt det rare som skjer, nettopp fordi hun er sint.

Da jeg hadde skrevet om Elise, syntes jeg det var så gøy å skrive for barn at jeg bare fortsatte. Hodet mitt er stadig fullt av nye ideer til historier eller kanskje faktabøker. Jeg er veldig nysgjerrig på alt mulig, spesielt historie. Å finne ut hvordan folk levde før i tiden, eller berømte mennesker som har levd – det er det morsomste jeg vet å lese og skrive om.

Jeg har alltid vært litt av en lesehest, helt fra jeg var fem år og lærte å lese ved å sitte bakerst i klasserommet der faren min var lærer. Jeg har lest Bobsey-barna, Frøken Detektiv, Hardy-guttene – og så gikk jeg over til krim. Fantasy fantes det lite av da jeg var ung, og har aldri blitt glad i det. Jeg leser fortsatt hele tiden, og går aldri noe sted uten at jeg har med meg en bok i veska.

Da jeg begynte å skrive bøker hadde jeg små barn. I dag har jeg seks barnebarn som leser bøkene mine. Det er veldig gøy.

2. Vet du hvordan boka ender når du starter å skrive?

Ja, når jeg begynner å skrive, vet jeg slutten. Men det skjer mye før det.

Når jeg får en idé til en bok, ser jeg for meg stedet handlingen skal skje, så tenker jeg på hvordan boken skal starte. Ingen gidder å lese en bok som ikke er spennende i begynnelsen.

Jeg tenker og grunner lenge før jeg begynner å skrive, noterer og leser historiske bøker og finner ut mye om den tiden jeg skal skrive om. Det er kjempegøy. Så lager jeg en plan for boka og da finner jeg ut hvordan den skal slutte. Det er også viktig at slutten er spennende, så da funderer jeg litt på det før jeg avslutter planen min.

Men det er ikke alltid jeg klarer å følge planen helt, for det skjer masse underveis og jeg oppdager ting jeg har lyst til å ha med i boka. Og så kan jeg oppdage ting som jeg ikke visste noe om. For eksempel – da jeg begynte på boken ”Mikkel og Tønnes: Røverne i Trondhjem”, visste jeg ikke at en stor del av Nidarosdomen hadde rast sammen og halve katedralen ble brukt som fjøs og oppbevaring av fôr til hester og kuer på den tiden. Da kunne jeg jo ikke skrive om den imponerende katedralen. Jeg er jo fra Trøndelag og har alltid vært så stolt av den flotte Nidarosdomen. Men så var den altså ikke som jeg trodde i 1621.

3. Hvor var du da du fikk idéen til din første bok?

Det husker jeg veldig godt. Det startet med en krangel.

Idéen til ”Elise og barnevaktene” kom på en kjøretur, men startet hjemme i stua i Bærum, der vi bodde på den tiden. Jeg kranglet med datteren min, fordi jeg skulle på et møte og hun ville ikke at jeg skulle gå. Det var ikke bra nok at storebroren hennes passet henne. Til slutt fikk jeg meg ut av huset, men mens jeg kjørte av gårde for å rekke møtet, tenkte jeg på krangelen, og før jeg kom fram til møtet, hadde jeg notert masse om hva som kunne skje hvis jeg skrev en bok om en jente som ikke vil ha barnevakt. Jeg stoppet mange ganger på den bilturen for å skrive ned ideene mine.

4. Kan du nevne ei bok som du husker godt fra du selv var barn/ungdom, og hvorfor gjorde den inntrykk?

Jeg må skrive om to bøker, fordi de hører sammen. ”Mens katten er borte” og ”Lille frøken Tova” ble skrevet av en svensk forfatter som het Gunnel Beckman. Hun levde fra 1910 – 2003, så det er lenge siden hun skrev bøkene sine.

Den første boken om Tova handler om familien hennes, med barn i mange forskjellige alder – nesten en slik familie som jeg selv hadde. I neste bok er familien  på sin nykjøpte hytte, der Tova opplever sin første forelskelse og hun sitter og filosoferer ved vannkanten og ser utover vannet. Dette synes jeg var så fint, og jeg levde meg inn i Tova og ville være som henne. Hver gang familien min var på hytta, gjorde jeg det samme. Jeg sto opp grytidlig og satt ved vannet og filosoferte. Det var veldig fine stunder.

De to bøkene om Tova var skrevet i 1960 og 1961 og var allerede ganske gamle når jeg leste dem, men det gjorde ingen ting. Jeg tror jeg leste begge bøkene ti ganger og jeg har dem ennå. Det var også Tova som inspirerte meg til å skrive mine første dikt. Det har ikke blitt så mange dikt senere, men det er god skrivetrening.

5. Har du opplevd noe av det du skriver om i bøkene dine? (Evt Skriver du deg selv inn i historiene din?)

Jeg har aldri skrevet direkte om meg selv, bortsett da jeg ble inspirert av datteren min, men da jeg skrev ungdomsbøkene om ”Linn og de andre” (for lenge siden) handlet det om unge jenter og drømmen om å bli stjerner på scenen og på tv. Linn og de andre får oppleve dette, men dessverre – jeg ble aldri noen stjerne. Men drømmen om å ”bli kjent” den er det mange som har i dag også.

Ellers har jeg alltid diktet om noe jeg selv har opplevd, mest fordi jeg helst skriver om historiske personer eller oppdiktede historier, både for voksne og barn.

6. Hvis du ikke hadde vært forfatter – hva ville du ha jobba med?

Utdannelsen min er barnehagelærer, men det er over 20 år siden jeg jobbet med barn i barnehagen. Jeg fant ut ganske snart at det ikke var noe for meg. Og så ble jeg journalist i stedet, fordi jeg har skrevet hele mitt liv.

Jeg ville hatt problemer med å jobbe i en jobb som ikke er kreativ, og siden jeg kommer fra en kjent musikkfamilie i Trøndelag, kunne jeg tenkt meg å være jazz-sangerinne. Men det er en hake ved det hele – jeg har sceneskrekk.

7. Når fant du ut at du ville bli forfatter?

 Det fant jeg faktisk ut da jeg leste Tova-bøkene. Første gangen jeg leste bøkene var jeg rundt ti år og i ”Lille frøken Tova” vinner Tova en konkurranse med en historie som kommer på trykk i et blad. Da skjønte jeg at det gikk an for ”vanlige” folk å skrive bøker og historier.

Jeg har skrevet mange korte historier og artikler for voksne, men det spesielle med å skrive bøker er at man kan skrive lange historier som bare fortsetter og fortsetter. Og så liker jeg å finne ut ting – for eksempel hvordan det så ut i bygatene i 1621. Jeg kan love deg at gamle dager stinket. Det er det lett å ikke tenke på.

Bøker for barn og ungdom av Vigdis Bjørkøy:

• Elise og barnevaktene, barnebok, Bonnier Carlsen (1996)
• Linn og de andre i revygruppa, ungdomsbok, Cappelen (1997)
• Linn og de andre i rampelyset, ungdomsbok, Cappelen (1999)
• Haakon og Maud, Damm (2003)
• Mikkel og Tønnes 1 : Oslo brenner, barnebok, Front forlag (2012)
• Mikkel og Tønnes 2: Røverne i Trondhjem, barnebok, Front forlag (2012)
• Mikkel og Tønnes 3: Ravnene i Bergen, barnebok, Front forlag (2014)
• Mikkel og Tønnes 4: Skatten i København, barnebok, Front forlag (2015)

  Her kan du se hvilke av disse bøkene som finnes på Hamar bibliotek / avdeling Vang.