På hylla |

I dag har jeg plukket fram noen gamle bøker fra hyllene i barne- og ungdomsavdelingen. Bøkene jeg har plukket fram er bøker jeg selv husker at jeg leste, og som har gjort varige inntrykk på meg.


Den første boka er Anette og Nicolai på torget av Satomi Ichikawa og er fra 1979.
Annette og Nicolai skal gå på torget for moren sin, og de skriver en handleliste slik at de skal huske alt de skal kjøpe. Lillebror Bastian sitter ved siden av og leker at han skriver handleliste han også. Tøff-tøff, sier han. Det er første gangen de to skal gå alene, og de gleder seg. De går først til grønnsakshandleren, så til fiskehandleren, deretter til frukthandleren, og etter det til melkeboden. De må besøke flere av torghandlerne for å kjøpe alt på listen. Og helt til slutt, når de er ferdige med alle innkjøpene, kommer ballongselgeren. Annette og Nicolai bestemmer seg for å kjøpe med en ballong til lillebror Bastian, og de gleder seg til å gi ham den, for da blir han nok glad! Og vet dere hva han sier når han får ballongen? Tøff-tøff!

Dette er en enkel hverdagshistorie fra den franske landsbygda. Det jeg husker aller best med boka, er detaljrikdommen i illustrasjonene, og særlig bildene av grønnsakshandleren og fiskehandleren. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg bladde gjennom denne boka som liten, og hvor fascinert jeg ble gang etter gang. Definitivt en av mine favoritter fra tidlig barndom!

Neste bok er Tante Gummigutta og blåbærmaskinen av Carsten Strøm. Dette er den andre boken om Tante Gummigutta, men det er den jeg best husker at jeg leste. Kan det ha vært i andre-tredje-fjerdeklasse mon tro, at jeg lå på magen i senga og hørte på Roxette-kassetten min og leste om Tante gummigutta, tvillingene Enern og Toern. Jeg husker så godt at jeg leste om blåbærmaskinen som gikk amok og oversvømmer hele byen. Huset til Tante gummigutta er bygget av sukkertøy, så hvordan skal det gå nå som Kanelgaten oversvømmes av blåbærsuppe?

Å så spennende dette var! Jeg husker det som om det var i går (selv om det er over tjue år siden!)!

Godnatt mister Tom av Michelle Magorian gjorde voldsomt inntrykk på meg som tenåring. Den handler om den vesle gutten Will som evakueres fra London og sendes til landsbygda for å slippe unna tyske luftangrep. Året er 1939 og andre verdenskrig er i ferd med å bryte ut.  Will havner hos den eldre, og nokså bryske, mister Tom. Tom er enkemann. Will kommer fra fattige kår i Londons slum, og det er hos Tom han for første gang opplever vennlighet, varme og får spise seg mett. Det tar litt tid, men Will slår seg til ro med den nye (og trygge) tilværelsen på landet. Men så sender moren hans bud etter ham og vil at han skal komme tilbake til henne i London. Når Tom ikke hører noe fra Will på flere uker, bestemmer han seg for å reise til London og lete etter ham.

Historien om Will og Tom har nok gjort sterkt inntrykk på flere enn meg. Det varme forholdet som oppstår mellom de to, er både godt og vondt å lese om. Da jeg plukket opp igjen boka i fjor høst, kjente jeg akkurat de samme følelsene jeg kjente første gangen jeg leste den. Sympati, frustrasjon og voldsom lykke. En klassiker!