Månedens forfatter | november | Taran L. Bjørnstad

Taran L. Bjørnstad. Bilde hentet fra www.litteraturfestival.no

Noen av dere har kanskje lest Krokodilletyven ? Den superfine og kule boka til Taran Bjørnstad som handler om Odd som bestemmer seg for å stjele en krokodillebaby fra Akvariet i Bergen.

Det er i hvertfall en bok som vi i barneavdelingen har blitt veldig glade i.

Taran har skrevet andre bøker for unge, blant annet Picassokvinnen.


Vi sendte en mail til Taran med noen spørsmål vi lurte på om hun kunne svare på. Og selvfølgelig fikk vi svar.


1. Hvorfor skriver du for barn og unge ? 
Jeg liker barn. Ikke desto sagt at jeg ikke liker voksne, det ville jo vært rart. Jeg er nok glad i mennesker generelt; unge og gamle, og liker fortellinger om dem. Men jeg er opptatt av barn og unge, rett og slett fordi jeg synes de er spennende; De tenker ting forfra. Vi voksne tar gjerne utgangspunkt i det som er tenkt fra før. Og barn og unge er i forandring og skal gjøre mange forskjellige ting for første gang; gå på skole, få venner, si ifra om noe de ikke synes er bra, få kjæreste, stupe, få sommerjobb, gjøre det slutt med kjæreste, lyve, fortelle sannheten, osv osv...
Det kan det bli riktig spennende fortellinger av. Barn er dessuten flinke til å stille spørsmålet; Hva om... Hva om jeg hadde vært statsminister... Hva om jeg hadde kunnet fly... Hva om jeg stjal en krokodille... Vi forfattere tenker også "hva om..." - det er ofte begynnelsen på en fortelling. Sist men ikke minst: Det er litt fint å tenke på at jeg kan være en som lager fortellinger for barn i dag - og gjøre dem litt glade - slik jeg ble glad for gode fortellinger da jeg selv var barn.

2. Vet du hvordan boka ender når du starter å skrive?
Jeg vet nesten hvordan voken skal ende når jeg skriver den, for når jeg endelig setter meg med for å skrive fortellingen har jeg tenkt på den veldig lenge. Jeg bruker notisbøker hvor jeg skriver ned idéene mine og så begynner jeg å gjøre research, det vil si undersøkelser av alt mulig rart rundt idéen. Jeg fikk idéen til fortellingen om Krokodilletyven da jeg hørte på nyheteneen morgen for mange år siden at noen hadde stjålet en krokodille fra akvariet i Bergen ( det er helt sant. Boken er faktisk basert på en sann historie!). Det gikk syv år før jeg begynte skrive boken, i mellomtiden hadde jeg skrevet andre bøker, og skrevet krokodilletyvidéer ned i notatbøkene mine, og jeg hadde vært på besøk på akvariet og sett på krokodillene og burene og alt sånt. Da jeg endelig satte meg ned for å skrive boken hadde jeg ganske god greie på hva som skulle skje, og jeg ville at det skulle gå fint med Odd, tross alt - og med krokodillen. Men innimellom dukker det opp overraskelser i historiene; man kommer på ting underveie som man ikke hadde tenkt på før. Derfor er det veldig gøy å skrive.


3. Hvor var du da du fikk idéen til din første bok ?
Idéen til min første bok fikk jeg da jeg var ganske ung og besøkte en gammel dame som het fru Bjerkeng. Fru Bjerkeng bodde i et lite, rart hus og hun hadde fire katter som lå og sove hele dagen i en rød sofa. Mannen hennes var døv og så veldig dårlig, dessuten luktet han rart av tobakk og ull. fru Bjerkeng var en god lytter og en god forteller. Vi barna i nabolaget likte å komme på besøk til henne. Hun lagde sur blåbærsaft til oss om sommeren og det aller beste; kakao med krem om vinteren. Hun var dessuten god til å holde på hemmeligheter og ganske flink til å gi gode råd. Min mor og far skilte seg da jeg var 12 år , og fru Bjerkeng var ekstra god å ha akkurat da. Jeg har alltid tenkt at jeg skulle skrive om henne. Den første boken jeg skrev handlet om å få søsken, og det ble ikke plass til fru Bjerkeng i den. Den andre het "Flaut" og i den har jeg fortellingen om fru Bjerkeng - men så tok jeg den ut fordi den ikke passet så godt sammen med det andre jeg skrev om. Fortellingen om fru Bjerkeng var min første, men den har aldri blitt en god bok - den er fortsatt bare i mitt hode.


4. Kan du nevne ei bok som du husker godt fra du selv var barn/ungdom, og hvorfor gjorde den inntrykk ? 
Min yndlingsbok da jeg var barn het "Sommeren på Mirabelløya". Jeg likte den godt fordi den handlet om barn som fant en magisk øy der mye spennende skjedde. Det var en bok å drømme seg bort i; akkurat sånne venner og sånn sommerferie ønsket jeg meg. Bare navnet gjør at man drømmer litt; Mirabelløya.


5. Har du opplevd noe av det du skriver om i bøkene dine ? (Evt skriver du deg selv inn i historiene dine)
Alle forfattere bruker det de har opplevd når de skriver, men det betyr ikke nødvendigvis at fortellingene egentlig handler om dem selv. Vi forfattere skriver jo ofte om følelser; ensomhet, glede, sorg, håp, forelskelse og sånne ting, og det er følelser de fleste av oss har kjent litt på. Så kan man lage fortellingene rundt det og bruke det man har lært fra sitt egen liv. Jeg har ikke stjålet en krokodille noen gang, men jeg har vært ensom og blitt ertet - og jeg har tenkt at jeg hadde trengt noe helt spesielt for å kunne ta igjen.


6. Hvis du ikke hadde vært forfatter - hva ville du ha jobba med ?
Hvis jeg ikke var forfatter skulle jeg ønske at jeg var blitt dyrlege, for jeg er nemlig også veldig glad i dyr.


7. Når fant du ut at du ville bli forfatter ?
 Jeg tror nok at jeg fant ut at jeg ville bli forfatter da jeg var hos fru Bjerkeng, men jeg tok en lang utdannelse først, og jobbet som forsker i 10 år før jeg våget sette meg ned for å skrive min første roman. Nå har jeg skrevet bøker i 12 år.